Hva slags land ER det jeg har havnet i??
Det regner jo gud bedre hele tiden her – Bergen er en ørkenby i forhold til dette.
Det var da IKKE slik det var planlagt 🙂 I mitt hode var det alltid sol, passe varmt og vind i håret.
Det startet allerede ved ankomst København. Det var sol i det jeg forlot båten, bare slik at jeg skulle kunne bli god og våt uten regntøy noen minutter seinere.
Motorsykkel i regn er ikke noe gøy, det verste er at man ser så lite med vann på visiret. Og så blir det glatt! Våt, nylagt asfalt kan være skikkelig skummelt og alt av hvite linjer, fotgjengerfelter etc blir som skøyteis.
Jaja, jeg kom meg helskinnet ned til Hamburg etter litt camping i pisseregnet. Det er forøvrig også oppskrytt – alt blir vått og klamt!
Når det regner får man kose seg som best man kan med litt dansk sikringskost i teltet
Motorsykkel er veldig sosialt – det er lett å komme i snakk med folk. Mange blir veldig interesserte når de ser at man har full turoppakning; Hvor kommer du fra, hvor skal du, ååååh det var langt!
Jeg fikk mine første tips om «what to see in Georgia» fra en skjeggete dansk biker på herretoalettet på en bensinstasjon langs veien – en riktig god prat der altså, pissoar-passiar.
Jeg møtte min nederlandske kompis Erik på en kafe i nærheten av Altona stasjon i Hamburg, der biltogene starter fra, og litt etter bordet vi toget.
De setter opp noen vanlige vogner foran og en lang rekke med 2 etasjers transportvogner bak. Motorsykler og små biler går i første etasje, større biler på toppen. Så må man entre fra enden av toget og så langt inn man skal. Takhøyden er lav, skalla skikkelig et par ganger. Man ligger med hodet nesten nede på tanken og hjelm er et must!
For Erik som er over 2 meter høy og med snev av klaustrofobi er det bare så vidt det er MULIG å komme seg inn. Hjelmen hans så ikke ut etter ublid kontakt med taket.
Men med tysk presisjon forlot toget Altona presis på sekundet og vi ble fraktet hele veien gjennom natta til Innsbruck i Østerrike. Det er et drøyt stykke som det er godt å slippe!!
Så var det samme lidelseshistorien for å komme seg ut av f…skapet igjen og så kunne den EGENTLIGE turen starte.
Vi hadde planlagt å holde oss langt unna Autobahn og bare kjøre på de mindre veiene. Det gikk fint det, helt til vi ble stoppet av en brysk politimann som kunne fortelle at veien vi kjørte på var stengt for motorsyklister på lørdager!!??! Så da havna vi ut på Autobahn da – over Brennerpasset og ned i dalen på italiensk side.
Nær Bolzano trakk skyene vekk en stund og solen tittet frem – og vipps var det 39 grader.
Det er varmt med fullt kjøreutstyr og regntøy over!!! Dampen veltet ut fra innsiden av pølseskinnet! Det var bare å vrenge opp mot fjellet, vi var jo heldigvis rett ved Dolomittene. Oppe i høyden var det en mye mer levelig temperatur – og også mer regn og tåke, herlig!
Hotellprisene i dette turistområdet er sinnssyke så vi gikk for camping i Canazei og det funket ok, for værgudene var noenlunde medgjørlige denne kvelden/natten.
Dagen etter brøt helvetet løs igjen. Ett minutt etter avreise var det å bråstoppe langs veien og få hivd på seg regntøyet igjen og resten av formiddagen foregikk i høljeregn og tåke.
Vi krysset noen fine fjellpass, bl.a. Passo Pordoi. Jeg har hørt at det skal være fint oppå der, men har ingen anelse om hvordan det så ut.
Utpå ettermiddagen kastet vi inn (det våte) håndkledet – raskeste veien til Bologna og 2 netter på hotell!
Erik har en avtale i dag med en utstyrsleverandør, GP Mucci, en halvtime fra Bologna.
De lager blant annet solide bash plates, den beskyttelsen adventure motorsykler som våre har under motoren. Erik skal på en mye lengre tur enn meg (og Gaute som vi treffer i Istanbul) – blant annet en lang runde i Iran, det gale mennesket. Så for ham er det enda viktigere at alt er på stell.
Bologna er en kjempefin by (anbefales!!) og hele veien rundt kjernen av byen finner man rester av den gamle bymuren og mange av de opprinnelige inngangsportalene.
Vi fant et supert og rimelig hotell nær Porta Maggiore med flott parkering for mc i en avlåst bakgård. Der står de fint under tak og fungerer som tørkestativ for telt etc.
Noe som er veldig spesielt med Bologna er i portici – de overbygde gatene.
Dette stammer, etter det jeg forstår, fra skatteleggingssystemet noen hundreår tilbake. Huseiere betalte skatt for hus etter grunnflaten på bakkenivå. Så det løste man elegant med å lage andre- og de påfølgende etasjene mye større slik at de henger over veien på begge sider. Så her kan man stort sett gå tørrskodd over alt, selv med slikt uvær vi har hatt i dag.
Det har vært deilig med et opphold fra regnet. Men om noen dager har jeg en snikende følelse av at vi kommer til å savne 25 grader og regn. For i morgen kommer godværet i følge yr.no
Så jeg tror jeg blir en stund til likevel, når jeg tenker meg om 🙂
