Jan Fredrik gjør det mange drømmer om: han har kjøpt en sykkel i USA og tar kortere turer når han har tid. I prologen kunne vi lese litt om hvordan han fikk idéen og litt om det praktiske. Her kommer reisebrev fra den første turen!
Dag 1
Landet i Chicago klokken 13:00, eller 1 PM som de kaller der borte for å forvirre oss som liker å tro at døgnet har 24 timer. I forbindelse med jobb har jeg vært i Iran to ganger tidligere, så jeg kan ikke reise inn på ESTA, men må ha visum. Det medfølger dessverre at jeg hver bidige gang jeg ankommer USA må inn på secondary screening, noe som kan ta alt fra 5 til 50 minutter. Denne gangen gikk det heldigvis bare 25 minutter.
Hentet bagasjen, tok monorailen til leiebilsenteret og befant meg ganske snart i den billigste bilen jeg kunne finne på nett. La inn adressen til RT&T og kjørte nordover inn i Wisconsin.
Det tok relativ kort tid før jeg befant meg utenfor forhandleren 4:30 pm og så for første gang med egne øyne JANF som stod parkert utenfor. JANF fikk ikke disse skiltene før noen uker senere så jeg hadde med et midlertidig skilt utstedt av Montana Department of Justice noen dager tidligere.
Gikk inn i butikken og spurte etter Elliot, som var min kontaktperson hos RT&T. Mesteparten av papirarbeidet var allerede gjort elektronisk, så etter kort tid fikk jeg nøklene i hånden og sykkelen var min. Nå måtte jeg bare returnere leiebilen på Milwaukee Airport og komme meg tilbake til Big Bend og RT&T. Dette tok en stund men ca 18:30 var jeg klar til å pakke opp sykkelen og komme meg avgårde.
Hadde ingen plan annet enn at jeg ville sørvestover og hadde ikke booket noe hotel. Begynte å montere quadlocken så jeg hadde noe å navigere etter, men oppdaget at det manglet en skrue for å få festet til styret. Jaja, tenkte jeg, jeg får jo bare navigere slik man gjorde før GPS ble vanlig. Da begynte det å regne, og jeg bestemte meg for å ikke kjøre særlig langt denne første dagen. Fant et rimelig hotell på hotels.com i Rockford Illinois bare en drøy time unna, tok på meg regntøy og satte av gårde. Kaldt var det også, bare 45 grader. Der og da fant jeg også ut at det ikke var mulig å endre til en skala over temperatur som gir mening. Det var låst på Fahrenheit, så jeg måtte på et vis lære meg at over 60 er OK og under er ganske kjipt.
Etter 20 minutter i mye regn kom jeg på hvorfor jeg aldri navigerer på den gamle måten lenger. Jeg har rett og slett ikke korttidshukommelse nok til å huske mer enn én av- eller påkjøring jeg skal benytte av gangen før jeg må stoppe for å dobbeltsjekke. Og siden det høljet ned måtte jeg jeg gjøre dette under tak, gjerne på en bensinstasjon. Det tok meg derfor nesten to timer å kjøre en times tur til Rockport og hotellet. Krysset også delstatsgrensen uten å få det med meg. Fikk sjekket inn på rommet, kjørte til nærmeste spisested, som tilfeldigvis var Hooters, og fikk meg litt mat før jeg dro tilbake på hotellet og la meg for natten.
Dag 2
Takket være tidsforskjellen, våknet jeg grytidlig og ommøblerte bagasje før jeg fikk meg litt frokost. Måtte få navigasjon i orden før jeg dro videre, og fant en Home Depot like ved hotellet som åpnet 6 om morgenen. Som alt annet i USA skal det være annerledes, og de boltene de hadde var bare imperial standard og ikke det mer fornuftige metriske systemet. Ergo: ingen bolter passet, og jeg måtte lete videre. Fant en ACE hardware noen kilometer unna, og der traff jeg Jennifer. Hun hadde jobbet der i åresvis og var hjelpsomheten selv og veldig snakkesalig. Hun minnet meg på at jeg var utrolig heldig som hadde muligheten til å reise rundt i verden og kom med tips om hva jeg burde se i USA ved senere anledninger.
Med navigasjon på plass var det som om noe endelig løsnet og fallt på plass, jeg fikk en voldsom lykkefølelse. Jeg var endelig ordentlig på tur og følte meg egentlig veldig stolt og glad over at jeg faktisk hadde gjort noe ut av planen og ikke bare hadde snakket om det slik jeg hadde gjort når det gjaldt mange andre tidligere planer om spennende eventyr. Jeg er jo tross alt bare en helt vanlig fyr.
Satte kursen østover og havnet i flott liten by som heter Savanna. Stoppet for å se meg om og kjøpte klistremerker med det amerikanske flagget så sykkelen ikke bare hadde norske flagg. Kjørte videre noen miles og spiste lunch på Poopy’s, en vaskeekte biker bar. Det var litt sent på sesongen så langt nord, så det var ikke mange andre der.
Etter lunch fulgte jeg Mississippi River sørover og krysset den over til Iowa. Stanset en liten på stund på en krigskirkegård for Nordstatene under borgerkrigen. Kjørte så videre til jeg fant en liten bar under ei bru i en liten by som heter Columbus Junction. Slo av en liten prat med eieren som stod bak baren, ga ham en miniatyrflaske med Linje Aquavit, før jeg fortsatte sørover.
Krysset Missouri River, og siden mine barndomshelter er Tom Sawyer og Huckleberry Finn måtte jeg også stoppe i Mark Twains hjemby Hannibal, Missouri, som ligger rett ved elven. Der måtte jeg også male det berømte gjerdet Tom lurte kameratene til å male for seg for penger.
Jeg hadde på forhånd bestemt for meg tre regler på turen: Jeg skulle ikke kjøre i mørket, ikke kjøre på motorvei og ikke spise kjedemat. Regel nummer en ble også brutt. Holdt på kjøre over en vaskebjørn før jeg etter en fantastisk dag kom til Boonville og sjekket inn på Hotel Frederick. Orket to gin & tonic i hotellbaren før jeg labbet opp på rommet og sluknet umiddelbart.
Dag 3
Våknet igjen veldig tidlig og satte avgårde før frokost. Ettter en drøy time stanset jeg ved et lite Amish bakeri og fikk meg litt frokost. Dagen før hadde jeg sett at det bare var et par timer kjøring for å komme seg inn på Route 66, og hvem har vel ikke drømt å kjøre hele eller deler av den veien?
Kjørte noen miles før jeg kom til Lebanon, hvor jeg stoppet og spiste lunch på Wrinks Market. Brøt regel nummer to og fortsatte vestover på motorvei en liten stund. Jeg skjønte fort at sånn gjør man bare ikke når the Mother Road er rett ved, og kom meg tilbake på Route 66. Fulgte den til grensebyen Joplin ved Kansas.
3 meter inne på Kansas-siden lå det en biker bar, så jeg tenkte jeg måtte ta en tur inn. Ble sittende ved siden av noen litt skummelt utseende typer og ba jenta bak baren om en øl. Da jeg spurte hva hun skulle ha for ølen, sa hun at «it has been taken care of by the gentlemen on the corner». Ikke sku hunden på hårene!
Jeg takket pent, ga gutta hver sin miniatyr Linje og slo av en prat. Dro videre inn i Kansas og etter bare noen kilometer kom jeg til Galena Baxter Springs. Det var en hyggelig overraskelse. Den lille byen er bygd opp etter Radiator Springs i filmen Biler. Eller er det motsatt? Uansett gøy å se de kjente bilene stå parkert i omgivelser som er som hentet ut av filmen. Dro først innom en liten sjappe kalt Gearhead Curios hvor jeg fikk en omvisning på et verdens mest interessante toaletter før jeg satte meg på Gravy’s Place. Der snakket jeg med noen veldig hyggelige lokale helter og praten kom raskt inn på hva slags sprit vi drikker i Norge. Hentet en halvflaske med Linje i bagasjen og den ble sendt rundt til stor glede.
Tidligere i oktober mens jeg hurtig planla denne turen kom jeg over konseptet Bunk-a-Biker. Slik kom jeg i kontakt med Will og Regina, som bor i Bella Vista Arkansas. De sa jeg var hjertelig velkommen til å sove hos dem og de ville ogaå gi meg et måltid.
På vei fra Baxter Springs til Bella Vista passerte jeg nok en delstatsgrense, Oklahoma. Ikke mye spennede å se på veien, men når jeg ankom Will & Regina rundt 6 pm hadde de invitert naboer og venner til til selskap og det stod en stor velkomstkomite i oppkjørselen klar med øl til meg. Det ble en fantastisk hyggelig kveld med kreolsk mat, øl og bourbon. Og selvfølgelig Aquavit og Melkesjokolade som jeg hadde tatt med som gaver om jeg skulle treffe noen hyggelige folk. Det ble en ganske så sen kveld…
Dag 4
Våknet godt uthvilt opp i soverommet jeg hadde fått og tok en dusj på det tilhørende badet. Tuslet ut på kjøkkenet og fikk en kaffe. Will og jeg ble sittende i hagen en stund og prate før han sa han ville kjøre en tur med meg så vi kunne få oss noe frokost. Pakket sykkelen og satte kursen østover med Will i spissen. Etter noen miles på kjedelige veier kom vi til the Ozarks. Etter tre dager med mye flatt landskap, ble det endelig litt spennende kjøremessig, med fine svinger og kupert terreng. Fikk en god time med morsom kjøring før vi ankom Eureka Springs. Der stoppet vi på the Filling Station hvor Will spanderte frokost på meg. Etter nok en hyggelig stund med Will sa vi på gjensyn og dro hver vår vei. Jeg kjørte inn til Historical Eureka Springs som var en fantastisk fin liten by så jeg parkerte sykkelen og tok en liten spasertur der. Fant en ny biker bar, the Cathouse Lounge, og siden klokka var langt over 12 på Kolbotn, unnet jeg meg en øl der.
Kjørte så nordover gjennom the Ozarks på fine svingete veier og inn i Missouri igjen. Så et skilt på veien til noe som het Dogwood Canyon så tok av og kjørte ned til det som var et tidligere sagbruk og som nå har blitt museum og rekreasjonsområde. Surret litt rundt og slappet av litt i sola før jeg fortsatte mot nord. Hadde hørt om et BMW-verksted på veien, jeg skulle så stakk innom Skunkwerks Moto som drives av Brad Calbert. Da jeg kom frem var det ingen andre enn en hund der så jeg sendte Brad en melding. Han var på Rally like ved Nashville så derfor var det ingen på eiendommen. Har avtalt at Brad skal ta service ved en senere anledning.
Kjørte videre nordover og kom igjen inn på Route 66 hvor jeg satte kursen østover. Stanset på et plasser som så interessante ut for å kikke og ta noen bilder. Fortsatte til Waynesville, hvor jeg fikk meg et kaloririkt måltid mens jeg fant meg et sted å overnatte. Valget falt på Ranch Motel i Salem, helt i vest i Mark Twain National Forest.
Igjen brøt jeg mitt løfte til meg selv om å ikke kjøre etter mørkets frembrudd. Sjekket greit inn og kjørte uten hjelm bort til nærmeste bar for å få meg en pils og et måltid. Det var en sånn bar man ser på film med live country music og pickuper på hele parkeringsplassen. Akkurat som jeg vil ha det.
Dag 5
Siste dagen på veien stod jeg veldig tidlig opp og var i gang før soloppgang. Også denne dagen ble det mye bra kjøring gjennom Mark Twain National Forrest med kurve etter kurve og sving etter sving i godt over en time. Når jeg kom ned fra fjellet satte jeg kursen mot Frederickstown. Der brøt jeg det tredje løftet jeg hadde gitt meg selv. Ikke spis kjedemat. Det ble frokost på Subway.
Kjørte videre og krysset Mississippi igjen inn til Illinois. Kjørte gjennom byen Cairo, som tydeligvis har vært en yrende by med masse flotte bygninger. Nå var det nesten som en spøkelsesby. Krysset Ohio River inn til Kentucky og satte kursen for byen Paducah hvor min søster var utvekslingsstudent for nesten 30 år siden.
Jeg har alltid innbilt meg at det er en skikkelig redneckby, men det var en skikkelig hyggelig by med en flott Historic River Front. Spiste litt lunch der og dro videre sørover mot Tennessee hvor jeg skulle møte Bob hjemme hos ham for å sette fra meg sykkelen. Krysset siste delstatsgrense på denne turen, samt brøt regelen om motorvei. Passerte Nashville før jeg kom hjem til Bob og hans hus som lå i landlige omgivelser.
Bob viste seg å være en superhyggelig fyr. Vi pratet en stund, før han tilbød seg å kjøre meg et stykke mot Nashville hvor jeg hadde booket hotell for den siste natten. Som alle andre amerikanere jeg har møtt på reisen utenfor de «blå» statene er også Bob opptatt av 2. amendment, så han tok meg med på en friluftsbutikk for å vise utvalget de har til jakt og sport og selvforsvar. Vi tok farvel og jeg satte meg i en Uber mot Nashville.
Etter å ha sjekket inn på hotellet midt i Downtown gikk jeg ut og fikk et aldri så lite kultursjokk. Down Town Nashville er omtrent like rolig som Magaluf i juli. Fant meg en stille bar med en countryartist på en scene og bare prøvde å lande litt før jeg gikk til sengs. Mens jeg satt der og tenkte på de siste dagers opplevelser og hørte på countysangene i bakgrunnen fikk jeg en intens trang til å kjøpe cowboyhatt og støvler. Med dette i tankene gikk til sengs.
Dag 6
Våknet igjen tidlig og gikk rett over gaten til Sun Diner hvor jeg bestilte en Elvis Sandwich på rundt 79 tusen kalorier. Gikk litt ut av sentrum og fant en butikk, Nash Boots, som solgte cowboystøvler. Pratet med den trivelige eieren som solgte meg et par boots som egnet seg til MC og ga meg en cap fordi han synes reisen min var «awesome» før jeg gikk videre til en hattebutikken hatWRKS. Kom ut med en Stetson og en hatteeske. Ruslet ned til sentrum igjen, stakk innom et par tre barer hvor jeg tok noen pils og snakket med litt forskjellige trivelige folk.
Rundt 2 pm gikk jeg tilbake til hotellet, hentet ut bagasjen og tok en taxi til flyplassen. Flyturen via Washington og Munchen til Oslo gikk fint og jeg brukte mye tid på å tenke på hva jeg hadde begitt meg ut på. Dette var helt klart oppe på topp 10 av alt jeg opplevd i mitt liv så langt.
Da jeg kom hjem til Norge var det ikke annet å gjøre enn å ta tak i jobb, tilbringe tid med familie og selvfølgelig bruke hvert ledige sekund på å tenke tilbake på en fantastisk gøyal tur og å planlegge neste.
Oppsummering
- 5 dager på veien
- 7 dager hjemmefra
- 9 delstater
- Litt over 2000 km
- Temperatur fra 35 F (1,6 C) til 83 F (28 C)
- Masse trivelige, gjestfrie folk og et annet perspektiv på USA enn all dritten det meldes om i mediene
Følg med på Jan Fredrik sine turer her på MCmagasinet! I del 2 tar Jan Fredrik med seg en kompis, de kjøper en sykkel til, og kjører omveier til Austin, Texas
Jan Fredrik Gulbrandsen 51 år, gift og to døtre på 18 og 19
Utdannet på Maritim Høyskole og jobber i Feen Marine som salgsdirektør
Tok lappen på mc 1992. Kun leid og lånt sykler frem til jeg kjøpte en 1986 Suzuki DR 600 i 2017. Jeg brukte denne til jobb og dagsturer frem til jeg i 2022 var på Gran Canaria og leide en BMW F800GS. Falt pladask for den sykkelen og kjøpte en 2011 modell 4 dager etter jeg kom hjem fra Gran Canaria. Jeg begynte å kjøre lengre turer og kjørte med broren min og to kamerater til Isle of Man sommeren 2023.
Andre innlegg i serien:
